To netter før jeg kom til Pine Creek hadde det vært en kollisjon der. En langtransportsjåfør hadde glippet med øynene, kommet i feil kjørebane og frontkollidert med en annen langtransport. Med et mirakel overlevde begge sjåførene, men veien var stengt i nesten ett døgn.

En blir anbefalt ikke å kjøre om natten fordi det da er mange kenguruer (og andre dyr) som hopper ut i veien. Men roadtrains uten våken sjåfør er en like god årsak!

I Nothern Territory er maksimal lengde 53,5 meter. Et roadtrain til dyretransport veier 67 tonn - uten last. Fullastet med kyr i to etasje veier kjøretøyet det dobbelte. Ikke noe jeg ønsker å kollidere med...

Alle her nede er hjelpsomme. Det er ikke noe å si på det. Men jeg kan ikke la være å smile av den korttenktheten som noen utviser;

Da jeg midt i tjukkeste ødemarken holdt på å løfte rullestolen ut av bilen kom en forbipasserende styrtende til for å hjelpe. -Men, hvis jeg ikke hadde klart å ordne stolen min selv, hvordan kunne jeg da ha klart å komme meg dit - midt i intet... Eller da damen i butikken absolutt skulle holde oppe en dør for meg, men hun tenkte ikke på at jeg heller hadde trengt hjelp ned de to trinnene utenfor butikken..

Intensjonene er det ingen ting i veien med, og jeg har det morsomt med alle selvmotsigelsene.

Gratulere med 17. mai alle sammen! Eller som mine australske venner sier; Happy Norway Day!!

Jeg har brukt dagen på å beskue strendene mellom Noosa og Brisbane. Noosa er en liten by hvor kjendiser og backpackere går om hverandre. Som Madonna og David Backham handlet også jeg her - om enn på et annet tidspunkt. 

Middag spiste jeg på Palm Beach Surf Club sammen med venner. Og deretter brukte jeg min nasjonaldag- og begynner-flaks slik at vi vant 500 kr på en spilleautomat.

Med bunaden lagt igjen hjemme ble dagens antrekk blå bukse og rød t-skjorte. Og flagg uten stang.

Når en oppholder seg i tropene må en benytte seg av fordelene som det medfører. Og en av fordelene er fruktutvalg. Tropisk frukt kan en få tak i over alt, men ikke så ferskt og ikke fra boder langs veien.

Katja og jeg tok den store runden og kjøpte lokalprodusert lychee, pasjonsfrukt, lime, klementiner, grapefrukt, bananer, dragonfrute og paw paw. Mangosesongen er slutt... Det er fantastisk å kunne frotse i så mye god frukt.

Også i Australia har de merkelige kriterier for hvordan formen på bananer og mangoer skal være, som betyr at mye god frukt går til spille. Dette er det heldigvis noen som har oppdaget og slikt blir det tropisk vin av. Hos en vinprodusent smakte vi på bl.a mangovin, lycheevin, sitrusvin og sabotevin ("sjokoladepuddingsfrukt"). De smakte riktig godt og ikke spesielt søtt slikt jeg hadde ventet.

Vi avsluttet vår tropiske uke med en gjennomgang av tropisk is selv om vi ikke rakk over flere smaksvarianter enn mango, lychee og pasjonsfrukt (+sjokolade).

Dette er nok en av de tingene som jeg kommer til å savne mest med den øverste delen av Australia.

Jeg er på Magnetic Island, en fantastisk øy utenfor Townsville. Det er en av øyene som besøkes av mange backpackere, selv om Fraser og Whitsunday Islands er enda mer kjent. Her er det regnskog, strender med orange sand, palmer og turkisblått hav.

Vi bor på et typisk party-hostell; det eneste hostellet på øya uten trapper. Her møter vi unge backpackere som sitter ved bassengkanten, passe utslitt etter dagens soling, og som diskutterer hva de skal ha på seg senee på kvelden.

Det slår meg at de trolig sitter der og føler at de reiser rundt i Australia. Men hvor mye er det de ser???

Akkurat na er jeg pa Magnetic Island, en oy utenfor Townsville pa ostkysten av Australia. Den siste tiden har jeg kun oppholdt meg pa steder uten dekning for internett og mobiltelefon. Kommer sterkere tilbake om kort tid.

Har det bra og reiser fortsatt sammen med Katja.

Jeg har dykket pa korallrevet! Her tenkt a fortelle mer om det, men forelopig er det dorlig med nettkontakt. Under er en liten forsmak :)

Berettelsen er lagt inn på 29 april - Som fisken i Cairns.

I det siste har jeg sett mange Warning-skilt. Mot krokodillefare,  stingerfare, osv. Alle steder det er eller kunne vært en bekk, står det skilt som sier at krokodiller kan komme å spise oss hvis vi bader.

Men nå er det jeg som skal advare de av dere som vurderer å reise til Townsville. IKKE BO PÅ Transit Center Backpacker!! Det eneste hostellet som har trappefri adkomst har beklageligvis udefinerte småkryp i sengene.

Etter å ha drept åtte kravlende ting ante jeg uråd og flyttet meg ut av den nyoppredde sengen. Den stakkars jenta på bakvakt hadde nok hørt om problemet tidligere, for hun spurte om vi ville bytte rom. Det eneste var at det ikke var flere ledige nedrekøyer - og en vekker ikke sovende jenter ved midnatt for å be dem bytte seng, det vet en hver idiot.

En rask undersøkelse viste at det var min madrass som var overbefolket. Så det ble til at vi beholdt rommet, men at jeg byttet seng. På det tidspunktet var vi så slitne og forbanna at det eneste fornuftige var å rømme inn i drømmeverden.

Neste morgen evakuerte vi tidlig, spiste frokost i en park og gikk til turistinformasjonen hvor vi brettet ut vår frustrasjon og skrev en formell klage. Skapningene og deres egg er selvsagt dokumetert - hvis noen er spesielt interressert.

For å veie opp vårt dårlige inntrykk at Townsville gikk vi deretter på Reef HQ Aquvarium. Her gikk vi forbi, rundt og under akvarum med alle de eventyrlige tropiske fiskene. Det var nesten som å være på ny snorkletur :)

Her er noen av fiskene vi kjente igjen fra snorkleturen, men nå i litt bedre farger.