Utefor Exmouth starter Australias andre korallrev; Ningaloo Reef. Det strekker seg rundt 170 km sørover til Carnarvon. Dette revet ligger så nære land at det er mulig å snorkle rett fra stranden.

Området rundt revet er rikt på plankton som igjen gjør det til et lukurativt gyte- og matsankingssted for Whale shark, Manta ray, skilpadder og hvaler. Til ulike tider på året.

Utenfor Coral Bay er det akkurat Manta Ray som svømmer rundt. Jeg hadde tenkt å ta en tur for å se på og svømme med disse vanvittig store dyrene. Men det var det ingen andre som ville, og dermed ble turen avlyst.

I steden for ble jeg med på en tur langs strendene og over sanddynene. Som passasjer på en firehjuls motorsykkel var dette den beste måten jeg kunne se nærmere på de lange strendene.

Og helt nede ved vannkanten i en liten vik med kritthvit sand og turkist hav hadde en familie slått seg til for dagen med bil, campingstoler og fiskestenger. -Ingen tvil om at jeg skal ha 4 WD neste gang jeg er i Australia.

Vi kjørte videre for å se etter skilpadder - som vi så mellom korallene på langgrunnene. På tilbaketuren var det rally opp og ned langs sanddynene.

Visst har de fine strender her!

I dag har jeg vært på gjennomreise i Port Hedland og Karratha. Jeg sier gjennomreise fordi jeg brukte bare en drøy time på å titte rundt i hver av de.

Og for alltid kommer jeg til å huske Port Hedland som Den rosa byen. Byen er akkurat hva navnet sier - en havn. Herfra lastes vogn på vogn med jernmalm over i store skip. Det røde jordsmonnet som er i Western Australia kombinert med den rustrøde malmen, gir det meste et rosa preg. Alt fra husvegger og prydbusker til fortau og biler er dekket med et fint lag rødt støv.

Barbara, en av mine australske venner, fortalte sin vaskehistorie fra den gang hun bodde i Port Hedland; hun vasket sine hvite klær som vanlig, inntil hun en dag la en ny og uvasket T-sjorte i bunken med de andre. De gamle hvite klærne var ikke lengre hvite, men lys rosa. I tillegg til jernmalmen produseres det også salt i byen.

Et steinkast (på 260 km) lenger sør ligger Karratha og Dampier. Dette området har også sin havn med store lasteskip, jernmalm og saltproduksjon. Og har en svak rosa nyanse.. Jeg har blitt fortalt at godstog som brukes i gruvedrift kan være hele 7 km lange. Da er det vanligvis nødvendig med to lokomitiver; ett til å dra og ett til å dytte. De togene jeg har sett var lange nok, men neppe så mye som 7 km..

Litt nord for Karratha ligger noe mer kjent; et flammetårn! Tårnet tilhører et LNG-anlegg som mottar gass fra tre plattformer (etter hva jeg har fått med meg) rett utefor kysten. Men de borer kun på knappe 150 meter - ikke mye å skryte av... På den andre siden så skal plattformene være synklonsikre. Etter min mening har lisensen gjort et lurt trekk i å etablere et besøkssenter rett utenfor anlegget. Dette er et "mini-oljemuseum" og har status som godkjent turistatraksjon.

Etter all den rosa industrien var det deilig å slappe av for natten i Cossack - en historisk by hvor det pr i dag bare står igjen noen få bygninger. Cossack var perlemorskjellenes hovedby før Broome tok over den tittelen. Jeg satte mest pris på hostellet sitt reine og innbydende kjøkken!

Med tilsammen 12 dager i Broome er dette et av de stedene jeg har oppholdt meg lenge.

Broome er en forholdsvis liten by med ca 15.000 innbyggere. Dette antallet vokser til rundt 50.000 i høysesongen nå på vinteren. Da er Broome ett av stedene hvor Australiere fra lenger sør reiser til på solferie. I juni er gjennomsnittstemperaturen 29 (dag) og 15 (natt), mens jeg har fått med meg en uvanlig kald periode med rundt 25 på dagtid og 10-12 på nettene.

Da jeg kom til Broome var det flere som fortalte at det var lite å finne på. Det er jeg ikke enig i. Men dette er den første byen jeg har vært i hvor jeg har vært overlykkelig for at jeg har hatt bil. Det er store avstander og bussene går ikke over alt. Så uten bil, tiltakslyst og fantasi kan det nok bli litt kjedelig.

Jeg har hatt mye å fylle dagene med:

- Perlemuseum, perlefarm, travløp, krabbeløp, skjelljakt, solnedgang og månetrapp har jeg allerede fortalt om.

- Ellers har jeg vært innom Broome museum og den japanske kirkegården. Begge med tydelig tilknytting til perleindustrien.

- Jeg har besøkt byens to strender. Town Beach ligger rett ved mangroveskogen, er forholdsvis liten og har rød sand. Den mer berømte Cable Beach ligger mot vest, er kjempelang og har hvitlig sand. Navnet sitt har den fått fordi det herfra ble lagt en kabel til Indonesia.

- Broome har verdens eldste utendørs kino som fremdeles er i drift. Sun Pictures hadde 90 års jubeleum i fjor, står i Guinness Rekordbok og er oppført på listen over verdens bevaringsverdige steder. En ville kanskje anta at det å ligge i innflyvingssonen til flyplassen er en ulempe, men i steden for reklameres det med realistiske lydopplevelser. På første rad, med beina plassert i rullestolen, ullpledd godt dadert rundt meg og poppkornet på fanget var Johnny Depp som pirat en utmerket opplevelse.

- Utenfor kysten av Broome er det mange fotavtrykk fra dinosaurer. Det har blitt funnet avtrykk av ni ulike arter og ved laveste lavvann kan noen av avtrykkene sees. Men dit var det umulig for meg å komme. I steden for har jeg sett avtrykk av avtrykkene..

Jeg har trivdes i Broome, men det er på tide å kjøre videre.

Broome er en temmelig flat by. Den har en bakketopp og der ligger det kun et hotell. Derimot har byen spredt seg utover og det er lange avstander mellom sentrum, kjøpesenter, bystrand og Cable Beach. Bussen går hyppig, men det er bare gamle busser med tre høye trinn inn. For rullingser er derfor bilen en nødvendighet.

Kommunen har strand-rullestoler som kan leies. Men en må selv frakte stolen (som er stor og uhåndterlig) fra byen til stranden. Jeg tror også det er temmelig vanskelig å rulle stolen aleine.

Cable Beach har to steder hvor en kan kjøre inn med bil. Det ene stedet var det mulig for min bil å kjøre ned. Kult å kjøre på stranden! Når en først kommer ned på stranden går det ann å rulle med stol. Både Cable Beah og Town Beach har H-toalett og flat gressplen.

Alle butikker og de fleste restauranter har trinnløs inngang. Perlefarmen har trinnløs bygning, men for å komme om bord i båten fikk jeg hjelp av en sterk mann og inn på bussen brukte jeg krykker.

For tiden er det fire hosteller i Broome. Alle anbefales å holde seg borte fra Last Resort. Beaches at Broome er helt nytt, men har kun dobbeltrom på bakkenivå. Kimberley Klub er YHA, har ramper og H-dusj/-toalett. Derimot er det små rom og tre trinn ned til TV-kroken. Med unntak av en natt på YHA valgte jeg å bo på Cable Beach Backpacker. Her er alt på bakkenivå, rommene er større og hosteller er mindre. Men, det har ikke H-dusj eller -toalett.

En regel jeg har funnet ut gjelder i Australia er denne: Det er alltid et dyr som irriterer!

Flest dager er det FLUENE som irriterer. Det er en egen rase her nede som ikke ikke bryr seg om at du vifter de bort. De kommer tilbake igjen, igjen og igjen. Begrepet irriterende har fått et helt nytt innhold. Dette er fra et tilfeldig valgt øyeblikk i Central Australia.

Når fluene går og legger seg overtar MYGGEN. Skog er selvsagt værre enn by hvis en vil unngå å gi blod. Men trygg er en ingen steder. Myggsprayselges over alt, men jeg fant ut at sprayen fra Norge er den beste!

I Broome nå på vinteren er det få både fluer og mygg. Men... SANDFLUER har sett sitt snitt til å overta matfatet. Jeg tror at de mega-bitte-små sandfluene opptrer i flokk. For de kveldene jeg har merket dem har jeg blit bitt minst 20 ganger. Det er vanskelig å se sandfluene, de er som små støvkorn. Og nå de biter kjennes det bare så vidt. Men neste dag er bittene blitt råde flekker og fra dag nr to begynner det å klø. Noe voldsomt. Det hele gir seg først etter en uke.

Jeg prøver å tenke at det sikkert er en grunn til at fluer, mygg og sandfluer eksisterer, men det er ikke alltid lett..

Jeg har sett solen stå opp og gå ned. Men måneoppgang har jeg aldri tenkt på tidligere. Broome er kjent for sin måne, og da i særdeleshet Månetrappen som kan sees når fullmåne faller sammen med laveste lavvann.

Nå har jeg sett Månetrappen to kvelder, og jeg ble overrasket over at det så akkurat ut slik som på bilder. Det hender nemlig at turistbrosjyrer lyver litt, men ikke denne gangen..

Jeg gikk til bystranden i god tid før månen stod opp. Kjøpte meg en brasiliansk wrap og satte meg godt til rette i gresset sammen med et økende antall Broome-boere og -turister.

Til slutt var det ganske folksomt på den lille stranden med rød sand (liten i Australsk målestokk). Lenger bak på gresset var det markedsboder som solgte smykker, urtesåpe og mat. Og det hele var tilsatt passende månemusikk fra et to-manns orkester.

Da fullmånen klatret over horrisonten ga lyset gjenskinn utover de langgrunne strendene. De første ti minuttene skaper langgrunnene skygger, eller striper, som gir en illusjon av trinn. Dette er Trappen til Månen.

Det var en stemningsfull kveldstime, der selve Staircase to the Moon viste seg tydelig i rundt ti minutter. Etter det er månen så høyt på himmelen at gjennskinnet "bare" er gjennskinn og ikke trappetrinn.

Selvsagt er det ikke mulig å gi en god gjengivelse av det jeg så, har tross alt kun et normalt kamera. Men under er likevel et bilde..

Rullestolen min har klart seg veldig bra - tenkte jeg for meg selv en kveld. Utskifting av fremhjul måtte til, men dog har den klart seg bra.

Slikt skal en selvsagt ikke tenke.. Dagen etter hadde jeg ett flatt dekk og i løpet av kvelden var var begge dekkene flate. Jeg husket tilbake hvor mye styr det var med å få nye småhjul.. Det var bare tre uker igjen av turen.. Jeg bestemte meg for å sette av èn dag til prosjektet.

Neste morgen tok jeg sats og håpte det beste. Denne gangen gikk jeg rett på den kommersielle løsningen, spurte sykkelutleiemannen på stranden og hvor jeg kunne finne et sykkelverksted og dro rett dit. I små butikker i små byer løser de problemer - og i løpet av 20 minutter fikk jeg hjulene mine tilbake sprengfulle av luft.

Han hadde ikke dekk av min dimensjon, men hadde klart å presse på plass en litt for stor slange inni mine dekk. Mine nye slanger er tilpasset Broome sin natur og er motstandsdyktig mot torner. -Det var torner som tok knekken på de norske dekkene.

Prosjektet ble fullført på under en time og til en akseptabel pris på 120 kroner.

Stemningsbilde fra TV-stuen.