Kalbarri var mitt siste overnattingssted før Perth. Det renner en elv gjennom byen og innløpet er delvis skjemet at en sandtunge. Utenfor slår høye bølger, og inenfor er det rolig lagunelignende vann som passer for ferierende barn i sykkelbåter og kanoer. Kalbarri er et feriemekka, og nå i skoleferien er det fullt belegg på campingplassene og ferieleilighetene. Stedet er likevel stort nok til å klare å absorbere innrykket.

For meg ble Kalbarri en dyredag. Jeg startet dagen med å overvære pelikanforing kl 0845. Ingen stor sak, men det skjedde ikke langt fra hostellet så jeg kunne nå se på. En dame fortalte litt om pelikaner, ga de noen fisk og så fikk alle skoleferierende barn gi en fisk hver.

Jeg fortsatte i fugleverdenen med papegøyer. Jeg visste at det var mange ulike papegøyer, men ikke så mange.. Jeg brukte god tid og studerte nøye fuglene i de første fem burene. Så oppdaget jeg at jeg var i et bitte lite hjørne at hele senteret! De hadde tilsammen 60 forskjellige papegøyearter, en stor del av de er truede arter. På en stor del av området fløy fuglene fritt. Det var om å gjøre å ikke stå under en takbjelke eller andre steder hvor fuglene "satt på do".. Og ble en ikke angrepet oven i fra, så kunne det gjerne hende at en kjente lufttrykket i det en fugl fløy forbi. Inne i det store friområdet var det noen bur med de større kakaduene. Det var da jeg fikk bevist fordelen med å være liten; de små fuglene kunne fly inn i buret til kakaduene og forsyne seg av deree mat og så fly ut igjen. Kakaduene ble der de var. Her er en som ikke kan bestemme seg for hvilket bur han vil være i.

Til slutt var det sjøhestenes tur. Sjøhester er visstok et populært dyr å ha i akvariet. For å begrense antall sjøhester som blir faget på revet så driver de i Kalbarri et eget oppdrett for akvariehester. Etter rundturen kan jeg nå enormt mye mer om sjøhester enn jeg kunne før. F.eks at sjøhesten er en fisk, at det er mannen som går gravid med eggene og føder mange hundre unger hver gang, at den kan skifte farge på noen dager (for å gå i ett med omgivelsene) og at Peppermynte-reken er en god akvariekompis.

Kalbarri var et godt sted å være. Hadde jeg ikke hatt et stramt tidsskjema ville jeg nesten sikkert tilbragt mer en mine to netter der. Men.. jeg måtte altså rive meg løs fra dyr og strender og kjøre de siste to centimetrene.

På dagens tur kjørte jeg forbi Hut River Providence. Planen om å avlegge et besøk ble prioritert bort for flere dager siden. Det startet visst på 80-tallet med en man som ikke ville betale skatt og som erklærte eiendommen sin for selvstednig. Byråkratisk treghet gjorde at det ikke ble gitt tilsvar på erklæringen... Eller noe... Gården hans skal altså pr i dag være en selvstedig provins, han har erklært seg selv som konge, han har egen valutta og eget stempel som han kan stemple passet ditt med. Til å drive kongedømmet sitt har han visst et par personer, men det hele antas å dø ut med han. En eksentrisk person altså. Det ble ikke besøk på meg, men jeg kjørte forbi veiskiltet.

Ellers ga trafikken meg en første forsmak på det jeg kommer hjem til; ferietrafikk under fartsgrensen. Og for første gang på disse ni månedene har jeg sett en bil med utenlandske registreringsskilt. Kanskje ingen overraskelse at det var en tysker.

Det er nesten litt vemodig å si, men jeg har altså i dag unnagjort den siste etappen og dermed sluttført The Giant Loop og Australia.