30 km sør for Perth ligger Fremantel, eller Freo som de sier... Det er veldig viktig å huske at Fremantel er en egen by og ikke en av forstedene til Perth. En av de gratis bussrutene går mellom Perth og Frematel, men det betyr ingen ting i denne sammenhengen. I Fremantel er det flust av seilbåter, og fine hus langs elven og sjøen. På flere områder minnet byen meg om Kristiansand rett før det store sommerinnrykket. Etter mine to første døgn i Perth dro jeg til Fremantel og den campingplassen hvor mine fantastiske bilfolk ferierte. Mitt budsjett rak bare til to netter i en hytte her, men deretter fant jeg et greit nok alternativ i YHA Fremantel. Ikke spesielt tilrettelagt for rullestol, men det beste hostellet i byen og godt nok for to netter. De dagene jeg var i Fremantel blåste det en del. Om sommeren er det denne vinden, kalt Fremantel Doctor, som gjør byen og området rundt Perth levelig med sine 40 grader. For min del var dette et kjølig jakke-vær, og viste hvor smart det er å ta med ullgenser også til Australia.I Fremantel stenger alle butikker kl 17, og det er tilnærmet umulig å oppdrive et sted som serverer mat mellom kl 15 og 17. Ellers er mye stengt på mandager og tirsdager - fordi det er åpent på lørdag og søndag... Jeg besøkte Maritime Museum som bl.a har utstilt Australias båt som vant American Cup (tror det var i ca 1985), og trillet ellers rundt i byen. Dette er en by hvor en ikke skal gjøre noe, virker det som. Bare gå i gatene, ligge på stranden eller surfe. Ev. gå i gatene og leke at en er en surfer.Den viktigste attraksjonen i Fremantel er Rottnest Island. Dette er en øy utenfor Fremantel/Perth, men for å komme ut dit må en ta båt eller ferge fra Fremantel. Så i turistbrosjyrene er det Fremantel som får lov til å ha Rottnest Island som avsnitt. På øya bo det i tillegg til 200 menesker 10.000 quoakkas som tilhører wallaby-familien og er på størrelse med en stor kanin. De første europeerene som kom hit trodde det var rotter og derav navnet. Jeg var så heldig å bli invitert med bilfolkene mine og deres familie og venner til Rottnest min andre dag i Australia. Vi kjørte en privat båt ut som hoppet godt i de store bølgene. Alex og Talie på hhv 8 og 12 tok meg med på quoakkas-jakt (inkl grundig innføring i denne skapningens liv og levnet) og etter et par forsøk så fant vi noen. På vår jakt så vi også mange påfulger som så ut til å trives godt side om side med menneskene.

Under er liste over mine overnattingsteder28. okt Perth - Backpaker City and Surf; Ikke tilrettelagt. To trinn inn, trange fellesområder. Uutholdelig ventilasjon29. okt Perth - som over30. okt Fremantel - Woodpoint Caravanpark; Tilrettelagt, men alt for stor og dyr for bare meg31. okt Fremantel - som over

Jeg kom til Perth tidlig lørdag morgen den 28. oktober. Perth er hovedstden i Western Australia med 1,4 millioner innbyggere. Hele WA har 1,9 millioner fordelt på et geografisk område som er større enn vest-Europa. Selv liker innbyggerene i Perth å skryte av følgende:- Perth er den mest isolerte hovedstaden i verden- Perth er den mest solrike hovedstaden i verden med gjenomsnittlig 8 timer sol hver dag- Perth har den største byparken i verden, selv større enn NYs Central Park- Perth har det høyeste prosentvise antallet selvgjorte millionærer i verdenJeg tilbragte den første uken i Perth og i tilliggende områder. I tillegg til å finne ut av alle de tusen småtingene, skaffe meg nytt mobilnr og laptop (og ikke minst det å få alt til å fungere!), så fikk jeg med meg noen av byens serverdigheter: Kings Park er et absolutt must for alle besøkende. Det er en fantastisk park som har utsikt over byen. Den har også en liten Tree Top Walk som føles fantastisk (men som blekner i forhold til senere TTW). Med besøk på Perth Mints, som fremdeles lager gullmynter til spesielle anledninger, Swaan Bells som er verdens største instrument (18 klokker) og hjemmestadioen til byens crickertlag, så følte jeg meg fornøyd med utførte turistaktiviteter. Like viktig var å rulle rundt i byen og se på folk og bybildet generelt.

I løpet av mitt første døgn i Australia erfarte jeg australierenes gjestfrihet. På flyet satt jeg ved siden av en ei som underviste ved ett av Perths universiteter. Hun inviterte meg til å ta kontakt for en omvisning der. Noen timer senere overtok jeg leiebilen og ble samtidig invitert med på båttur dagen etter. Hvis dette er representativt, så er det ingen sak å reise aleine i ukjent land!Jeg hadde på forhånd bestilt overnatting de første nettene i Perth. I følge bookingselskapets nettsider så skulle dette backpakerstedet være "wheelchairfriendly". Men det stemte ikke med to trinn inn og generelt trangt område. Dette var forsåvidt overkommelig - særlig når det var andre gjester i nærheten som kunne hjelpe meg med stolen. Men det verste var at de trolig hadde glemt å installere ventilasjonssystem. Rommene hadde "vindu" ut til fellesromene og vifte i taket. Uten påfyll av ny oksygen og teppe på gulvet var det en lukt som jeg bare holdt ut med i to dager. Etter en liten uke har jeg erfart følgende; det er mange billige boalternativer og det er mange alterativer som er tilgjengelig med stol. Men det er ikke overflod av de som er både og. Så jeg må nok oppgradere bobudsjetet mitt. Bilen jeg har leid er en Holden stasjonsvogn. Den har noe så fornuftig som to drivstofftanker; en for bensin og en for gass. Med en liten bryter kan jeg skifte fra den ene til den andre. Bensinprisen i de stoe byene er ca halvparten av hva de er i Norge og gassprisen enda lavere. Prisene sies å være mye høyere i bushen, men det finer jeg nok ut av etter hvert..Jeg tok den første kjøreturen lørdag ettermiddag - på et tidspunkt med lite trafikk. I starten var det med stor skrekk - ikke bare hadde jeg større bil og ny variant av håndkontroll (gass/bremse), men jeg skulle også kjøre på feil side. Det er rart hvor fort en, tross skrekk, klarer å venne seg til nye forhold. Etter en halvtime med på små veier i nærheten følte jeg meg mer vel, men det tok mange dager før jeg klarte å venne meg til å se opp mot venstre for å se i bakspeilet. Jeg har alltid betraktet meg selv som en med normalt god stedsans. Derimot har jeg flere ganger kjørt/gått med vill i løpet av de første dagene i Perth. Det er så mage veier og alle ser prikk like ut. Og tenk noe så idiotisk som å gi veibeskrivelser etter veienes navn og ikke i forhold til hvor de fører... Forhåpentligis lærer jeg meg systemet etter hvert.Det er mye nytt en skal tilpasse seg og lære. Og det er det enkleste som gjerne tar mest tid. Hvorfor er det alltid slik at når en er på jakt etter minibank, bensinstasjon eller supermaked så er de søkk borte. Men når en ikke har bruk for det så plopper de opp over alt? Hjemme vet jeg forskjell på Rimi og ICA, men hva er hva her? Og i hvilken butikk får jeg tak i vanlig tape? Det er i slike anledninger det er godt å tenke på at jeg har det ikke travelt. Jeg kan godt bruke to timer på å lete etter en minibank - jeg skal tross alt være her i ni nåneder.

Jeg skal ut og reise. Lenge og langt borte. Ca åtte måneder skal jeg tilbringe i Australia, medberegnet noen ukers lyn-visitt til New Zeland. På denne hjemmesiden vil jeg fortelle om turen min etter hvert som den skrider frem. Håper det er mange der hjemme som ønsker å følge med på reisen...Noen praktiske ting som mange spør om:Transport: Jeg har leid en Holden stasjonsvogn for hele perioden. Vi skal bli gode venner.Bosted: Ungdomsherberger, B&B og moteller, alt etter som.Kjente: Jeg har ingen "egne" kjente i Australia. Men mange venners venner bidrar med gode tips. Tusen takk alle sammen!